The never(?) ending story

Hvis dere orker å lese hele innlegget, synes jeg dere skal belønne dere selv med en stor is etterpå Jeg har litt problemer med å holde historiene mine korte, slik har det vært siden barneskolen Jeg fikk utdelt 3 ganger så mange skrivebøker som de andre i klassen (til stilene mine)

Jeg startet opp med kjolene i 2003. Da hadde jeg laget kaker med bilder og solgt hjemmefra siden 1998,begynt på exphil 3 ganger, hvor jeg måtte slutte igjen ganske raskt, da jeg fant ut at jeg rett og slett ble gravid av å gå på universitetet. Den teorien viste seg å være noe feil, siden jeg fortsatte å bli gravid annenhvert år etter at jeg sluttet med det også Jeg fikk aldri meldt meg opp til eksamen, siden de første månedene går med på å løpe til toalettet for min del

Det startet vel egentlig med at vi skulle gifte oss. Jeg kjøpte to brudekjoler, solgte den ene og brukte den andre Så var vi igang. Så ble det litt selskapskjoler også. For alt jeg fikk inn, kjøpte jeg inn mer. Så varelageret økte og økte, og jeg måtte til stadighet flytte i større lokaler. Først inn på soverommet, hvor det til slutt ikke var plass til sengen vår lenger
Så bygget vi en liten bod i hagen, og salget gikk strålende. Det hendte faktisk titt og stadig at folk kom både med fly og tog for å prøve kjoler. Brudesalongene i området begynte å ringe med ufordekte trusler, og noen fortalte til og med kundene at kjolene måtte være stjålet(!) siden de var så billige. Eller veldig gamle og stygge. Hvis det siste var tilfellet, så hadde de vel ikke noe å bekymre seg over?

Desverre hadde jeg ikke satt meg godt nok inn i hvordan ting fungerte, og de jeg spurte til råds hadde desverre ikke forstått tingene riktig. Fra regnskapsfører fikk jeg beskjed om at varelageret trakk jeg fra som utgift, og at jeg ville gå i tap siden jeg hadde så masse varer. Neeida, jeg måtte jo skatte for varelageret. Denne tabben har jeg vel egentlig gjort hvert år. Så en baksmell på over 100 000 får jeg hvert eneste år. Skulle tro jeg lærte, men neeeida Jeg trodde jeg skulle momse når jeg hadde tjent 50 000, men det var jo når jeg hadde solgt for 50 000. Og jeg hadde jo kjøpt inn varer for alt! Jeg var i møte med en regnskapsfører som hjalp meg med å sende inn registering i mva registeret. Men, ta da! Før jeg hadde fått papirene inn, så ventet det meg en veldig ubehagelig overraskelse! Den største brudesalongen i byen var irritert over konkurransen. De har en avanse på kjolene sine som er helt atronomisk. Jeg betaler innpris + 20% til leverandøren, som er en brudesalong i USA. Likevel solgte (og selger) jeg kjolene til ca halve prisen av hva de tok. For å stoppe meg så bestilte de fullt bokettersyn på meg + sjekk fra tollvesnet. Det er det verste jeg har vært med på i hele mitt liv. Jeg var akkurat blitt gravid med barn nr seks, og der kom de mannsterke inn i butikken med kunder og alt. Jeg har alltid vært veldig lovlydig, og er opplært hjemmefra til å ha stor respekt for autoriteter. Har aldri vært så flau ever. Det skal sies at jeg hadde betalt for lite toll for noen av varene også. Dette hadde jeg ikke bedt om, men de som sendte "devalued" varene automatisk, for det gjorde alle. Så jeg gjorde ikke noe med det heller. De kom også hjem til meg og letet gjennom alle papirer som hadde med butikken å gjøre. Vi fikk vite hvem som hadde bestilt bokettersynet. To dager etterpå ringte en bekjent og spurte om det stemte at vi var kjøpte opp av denne brudesalongen. For nå hadde de kjøpt en nettadresse som var nesten identisk med min også....

Det gikk en stund før jeg fikk vite hva som ville skje i saken. Men heldigvis skjønte de at jeg ikke hadde forsøkt å svindle noen. Papirene til momsregistreringen lå jo klare, men var ikke sendt inn. Enden på visa var at jeg måtte etterbetale 180 000 i moms(og alt dette hadde jeg jo brukt på nye kjoler ) og 25 000 i bot for ikke å sette meg skikkelig inn i reglene for tollvesnet. Da jeg kom i banken for å be om lån til momsen, så de bare rart på meg.
"Du er jo gravid med ditt sjette barn. Tror du ikke jeg vet hva det koster å ha barn? Hvordan har du tenkt å betale tilbake de pengene? Ta pant i varelageret ditt? Nei, det blir ikke aktuelt. Vet forresten mannen din om at du er her i banken og ber om lån?" Jeg ble mildt sagt sjokkert. Har aldri hatt en eneste betalingsanmerkning, og har vært kunde i banken siden jeg var 13 år. Har vært i deltidsjobber ved siden av studier og mellom fødsler siden jeg var 16 år. Jeg synes kommentaren om mannen min var best. Herlighet!

Gemoneybank ble redningen Man kan si mye om slike låneinstitusjoner, men for meg ble de redningen. Og selvsagt, tradisjon tro, restskatt på 100 000 (selv om forskuddskatten var doblet)
På denne tiden jobbet jeg bare selv i butikken, og når høysesongen kom, så ble det litt i tøffeste laget i 2006. Kundene strømmet på, jeg solgte faktisk for mer de tre timene jeg hadde åpent, enn mine ansatte gjør hele dagen nå i kjøpesenteret. Jeg hadde termin midt i juni, og det endte med at jeg stupte til slutt. Om det var en direkte sammenheng vet jeg ikke, men fødselen endte med hastesnitt da jeg helt uforklarlig begynte å blø i store mengder under fødselen. Med blodoverføring og greier tok det litt tid å komme seg etterpå. Men gjelden min ventet ikke, så her var det bare å komme seg i butikken igjen. Det som var ment som moro og hobby ble snart nærmest et fengsel. Jeg bestemte meg for å ansette noen til å stå i butikken for meg, for det gikk utover familielivet og helsen min i såpass stor grad, at jeg ikke syntes det var forsvarlig. Når jeg ikke var i butikken, gikk store deler av dagen på å betjene kunder over nett og telefon. Jeg hadde da ingen av barna i barnehage heller, så for meg ble det helt feil. De SKAL alltid komme først

Jeg flyttet inn i nytt lokale, hvor vi hadde drama med huseier fra dag 1. Han var mildt sagt ikke til å stole på, og jeg fikk beskjed om at det var en del folk som var i butikken min når den var stengt. Jeg valgte også å starte en butikk til, i et pittelite lokale på det mest populære kjøpesenteret i området. Salget der gikk passelig greit, men det var tydelig at en del fant ut en glitrende måte på å få seg gratis kjole på. De deponerte, og leverte tilbake etter bruk. Så vi har kastet mange mange mange kjoler ...Iillegg koster det en formue både med arbeidskraft og leie der. Etter en stund flyttet huseier i hovedbutikken inn en privatperson med "festeproblemer" inn i nabolokalet. Vi delte bad med ham, og det ble jo også veldig uheldig. Ikke akkurat et sjakktrekk for en kjolebutikk at det lukter gammelt fyll og røyk i gangen. Området utenfor var til tider pyntet med knuste ølflasker og annet skrot Helt i starten på min høysesong begynner det å brenne inne hos festløven. De klarer å slukke brannen, men alle kjolene henger i en tynn tråd, og må behandles. Og jeg er dagsventende med nr 7, med svangerskapsdiabetes og litt andre småtrøbbel med helsen. Hele høysesongen min parkert, og nå er vi skikkelig i trøbbel (for jeg får jo selvsagt den obligatoriske skattesmellen på 100 000.) Hovedbutikken som skulle være buffer for den nystartede butikken i senteret, får ikke inn en krone. Gjelden øker. Men leien for hovedbutikken, som jeg må betale selv om butikken er stengt , er på undt 15 000. Og utgiftene løper. Kjolene blir friskemeldte, og jeg gir gass for å ta inn noe av det tapte. Hva skjer da? Jeg får oppsigelse på tekstmelding fra huseier. Han vil bruke sine forsikringspenger på å bygge om stedet. Jada, han vet at han lovet at han aldri ville kaste meg ut med en mnd varsel, men jeg må jo tenke på hva han har vært igjennom!!! Whatta ...? Jeg var litt småsinna da, ja.
Å finne et nytt lokale var nesten helt umulig. Det eneste ledige var på kjøpesenteret i kommunen jeg bor i. Utgiftene ble 7 doblet, for her må man ha åpent når senteret er åpent. Og da kommer finanskrisen og gir meg en rett høyre. Ingen handler kjoler! Vi omsetter for 6000 i uken! Ikke nok til lønn en gang. Og oppussing og det hele i den nye butikken ble jo også en stor utgift. Jeg må innse at huset og bilen vår henger i en tynn tråd. Etter noen måneder uten søvn, beslutter jeg å stenge den lille butikken, som også selger dårligere enn forventet pga finanskrisen og dårlig lokale.
Heldigvis gjør senterlederen der alt han kan for å hjelpe meg. Han var helt fantastisk i så måte. Fikk noen andre til å overta lokalet mitt, slik at jeg slapp å betale etter jeg var stengt.

Nå går butikken i senteret mye bedre, men vi lider litt under at jeg ikke står der selv. Har hatt veldig mye problemer med personalet i begge butikkene hele veien. Ikke så mye i den jeg har igjen nå, men selv om jeg er hjemme med ungene, så har jeg sittet i telefon eller på nett og styrt butikken hjemmefra hele veien. Og ikke en krone har jeg tatt ut i lønn. 2007 ble jeg skattet som om jeg hadde en lønn på over 500 000(!) Pga varelageret mitt, selv om jeg ikke har tatt ut en krone. Det har forsvunnet en del penger i begge butikkene også igjennom årenes løp. Den ene ansatte jeg hadde ble innlagt på nerveklinikk, og da var det også en del drama i butikken. Det er et par hundre tusner som er forsvunnet etter at jeg ansatte folk som ingen vet hvor er. De som var ansatt i den lille butikken, talte ikke kassen på et halvt år! Jeg fikk tallene og trodde alt var i skjønneste orden. Så lærte de opp de nye som begynte etterhvert, og ingen fikk beskjed om å telle kassen.
Så i den butikken førte de også opp 50 000 i lønn på meg som var forsvunnet

Ja, jeg vet dette må regnes som min egen skyld som ikke har hatt bedre kontroll. Men jeg er en person som stoler i overkant mye på andre, tydeligvis.
I den nye butikken har jeg nå omsider forsøkt å delegere mer av jobben. Jeg synes ikke det er rettferdig at jeg skal sitte 5-6 timer per dag å jobbe med en butikk som jeg ikke tar ut lønn i, på bekostning av mine barn, når jeg faktisk betaler 600 000 i lønn i året til andre som egentlig skal gjøre dette. Nå har jeg fått meg en ny regnskapsfører også, som det viser seg ikke har noe særlig erfaring med import. Så annenhver mnd dumper det inn regning på over 20 000, og masse mail på hvordan vi må gjøre ting, stikk i strid med slik de forrige regnskapsførerene ville ha det.

Åh, phu! Det var deilig å få det ut! Skal sies at min mann sin familie har vært helt unike med å hjelpe til å pusse opp og flytte butikker. Min familie synes sikkert jeg må skylde meg selv
Jeg må innrømme at selv om ting har snudd, er jeg veldig sliten av å ikke ha nok penger til å betale regninger. Ligge våken om natten og fundere over hvordan jeg skal få nok penger til lønnen til de ansatte eller husleie(barnetrygden har røket til noen ganger) Itillegg har min mann hatt utbetalt ca 20 000 i mnd det siste halvåret. Og med det skal vi betale hus, bil og forsørge en familie på 9. Man kan vel si vi har levd på et absolutt minimum det siste året.

Nå har mine ansatte fått beskjed om at mer av arbeidet skal overlates til daglig leder, istedenfor at jeg blir implisert i hver eneste lille filleting.


Hører du på enda? Da er jeg veldig imponert
Jeg sitter hver dag og vurderer, selge eller ikke selge. Konseptet er helt unikt, og kundemassen økende og veldig førnøyde. Det hadde vært utrolig surt å selge nå, også høster noen andre all frukten av all jobben jeg har lagt ned i dette. Men? Hvor ender uflaksen? Brudesalongen kommer fortsatt med små stikk, men det gjør meg bare mer oppsatt på å fortsette

Så hva gjør jeg når ting tar seg litt opp? Vi har fremdeles en del gjeld igjen,da, men utsiktene er positive. Jo, jeg begynner å planlegge å utvide igjen
Fikk rengskapstallene nå, og det viser seg at min tidligere huseiers krumspring mer eller mindre direkte førte til en nedgang i omsetningen på 500 000. Itillegg kommer langtidsvirkningen av den dårlige reklamen han påførte oss.

Men nå er vi på gang igjen Og nå kan ingenting stoppe oss! Og pga av den sterke nedgangen i omsetning, og at jeg solgte 500 kjoler med tap, så fikk jeg ikke restskatt!!! For første gang siden 2003! Johooo!

Hvis du leser enda, tusen takk for at du ville høre. Det var kjempedeilig å få det ut!

Hvis noen har gode råd hvor jeg går videre, så blir jeg veldig takknemlig for det

Dæven døtte
Dette var heavy stuff Yepp det var lang, men det var skrvet på en oversiktlig og underholdene måte, så det gjorde ingenting. Værre var det å lese om alle probleme dine , ikke har jeg noen erfaring, eller råd og komme med heller. Men du kan få i bøtter og spann med sympati .

Intrykket som jeg satt igjen med, var at hvis dere kan ta dere råd til å ha litt mere is i magen, så kanskje det retter seg snart. På den andre siden, hvis dere mister huset i forsøket, så koster det jo litt å kjøpe telt når hele den store familien din ikke har noe annet sted å bo

Ønsker deg iallefall masse masse lykke til

He he, ja, vi har et åttemannstelt, men det blir så kalt om vinteren Tusen takk for symptati, og for at du orker å lese alt sammen
Jeg ble litt nysgjerring når jeg ser at du syr. Du driver vel ikke tilfeldigvis med "redesign" og slikt vel? Har mange ideer til å sy om kjoler, men KAN ikke sy

divakjoler skrev:
Jeg ble litt nysgjerring når jeg ser at du syr. Du driver vel ikke tilfeldigvis med "redesign" og slikt vel? Har mange ideer til å sy om kjoler, men KAN ikke sy

Har sysla med noen ideer og tanker, men har ikke gjort så mye ennå. (Har imidlertid hauger med klær som er avlagte, men overhode ikke kastbare )
Men nå har jeg begynt ferie, og barna har ennå en uke igjen i barnehagen, så da skal symaskinen få gjennomgå
Har ei jente på 2 år, så jeg skal få sydd noen kjoler til ho iallefall.

Hei!
Nå har jeg lest hele innlegget for første gang. Ja, du skriver langt, men det var interessant

Jeg er jo økonom, og det som slår meg når jeg leser er at de aller fleste problemene du beskriver har en sammenheng med dårlig økonomistyring, mangel på rutiner og for liten kunnskap om gjeldende regler.

For all del, jeg er ikke negativ til deg, men du spurte, så her får du svaret uten noe dill-dall. Du virker som en dame som må bruke tiden effektivt

Med en del enkle grep (dvs enkelt å si, vanskeligere å få til i praksis ) tror jeg at du kan få mye bedre dreis på ting. Og jeg bidrar gjerne! (Jeg studerer økonomi på 5. året, innenfor organisasjon, strategi og ledelse) Akkurat nå har jeg imidlertid litt fullt opp, men vi kan ta det som en serie med tråder hvor man tar opp bestemte tema.

Jeg synes imidlertid vi bør ha en del av forumet som bare er for medlemmer, jeg synes det er vanskelig å ta opp spesifikke ting når det er helt åpent og lett søkbart. Jeg skal poste om det nå, før jeg går ut i solen

Hei " Diva-kjoler"!

Det var et skikkelig innlegg men jeg måtte lese alt!
Du må være ei dame med masse pågangsmot, energi og dette kan du nok få til!

Men jeg tror også litt på det med is i magen... Kanskje ikke bite over alt med engang? Kjolene dine er kjempeflotte - sett nettsiden din - og etter å ha lest historien din sitter jeg igjen med en følelse at du kanskje heller skulle ansatt en som tar seg av selve driften, det økonomiske, markedsføringen og den biten der. Og kanskje en eller to som kan selge for deg?
Få med deg en på laget som kan det du ikke kan, fortsett å tro på deg og konseptet ditt, men så lenge du har gjeld og familie som berøres av dette, må du kanskje senke ambisjonene litt?

Og grunnen til at de andre brudesalongene må ta god avanse er jo for å kunne klare å betale lønninger og uforusette hendelser... kanskje du priser deg litt lavt allikevel...? Nå vet jeg jo IKKE hva du tjener pr kjole, men jeg vet at kalkyler(hva du ganger innkjøpsprisen med) i forskjellige bransjer ligger på 2,5 og tilogmed opp til 7! ( dette avhenger veldig av om de selv er produsenter eller ikke... og det lønner seg selvfølgelig å hoppe over så mange ledd som mulig...) Men tenk litt på hva du faktisk skal dekke med det du tjener inn.

Ønsker deg masse lykke til!!!

Heisann
Jeg har 4 stykker som er ansatte i butikken og jobber for meg der. Det er litt av problemet gjerne. For jeg omsetter bra, men utgiftene er enda større,siden jeg ligge rpå et kjøpesenter.(og har 2 år igjen av kontrakten) Jeg betaler nesten 700 000 i lønn i året Og da er det ingenting igjen til meg, tvert imot
Jeg har bygget opp alle verdiene som ligger på et par mill, så derfor jeg litt skeptisk til å ta noen med på laget nå, etter all jobben jeg har hatt siden 2003.. Men det er ikke sikkert jeg har noe valg.
Er godt mulig du har rett i at jeg må senke ambisjonene, ja. Men med 3 års bindigstid på leiekontrakten, så må jeg holde hjulene igang, for ellers må jo pengene gå fra min private kasse, og der er det ikke noe til overs Jeg har kontaktet en økonomisk rådgiver nå, for regnskapsføreren min duger ikke til det.
Akk og akk, det skal ikke være lett ;-)