Underskriftskampanje for førstehjelpskurs!

Hei!
I presentasjonstråden min lovte jeg å skrive litt om "hjertebarnet" mitt. (Jeg skrev vel egentlig at jeg skulle legge det under Idealistisk mamma, men fant ut at det kanskje passet bedre her under Engasjert mamma? Flytt det hvis det blir feil. )
Jeg har gått helt amok på tastaturet, så dette er langt! Ære være deg hvis du leser alt.

Hjertebarnet mitt er, som overskriften antyder, en underskriftskampanje for førstehjelpskurs.
Nærmere beskrevet et førstehjelpskurs for nybakte foreldre slik at de kan få lære førstehjelp på spebarn og små babyer.
Bakgrunnen og min motivasjon/drivkraft, er tapet av min førstefødte sønn, Mathias. Den morgenen han døde forsøkte vi å gjenopplive ham med førstehjelp. Vi hadde nødsentralen på telefon og kunnskap om generell hjerte-/lungeredning etter ungdomsskoleåra innabords.
Det var langt fra nok. I den panikken og angsten man står oppi når man skal forsøke å redde sitt eget barn, kommer ikke særlig mye informasjon inn fra andre hold. Derfor ble det veldig vanskelig for oss å oppfatte hva damen på nødsentralen forsøkte å veilede oss til. Hvordan forklarer man hvor hardt man skal trykke ved hjertekompressjoner? Hvordan forklarer man mengden luft man skal puste inn og i hvilket trykk? Vi jobbet jo på en liten baby...
Og selv om HLR grunnleggende er det samme på alle mennesker, er det små, men veldig betydningsfulle, forskjeller som vi aldri kunne gjettet i den situasjonen vi var i.

Mathias var desverre utenfor redning allerede når jeg våknet og fant ham. Han sovnet rolig og stille inn mellom oss i søvnen.
Om jeg hadde hatt aldri så mye utdannelse kunne jeg ikke reddet ham. Det kunne heller ikke noen av de 8 menneskene som kom hjem til oss i ambulansene, eller noen av de 7 som møtte dem i akuttmottaket. Mathias ble erklært død på sykehuset 1 time etter ambulansen ankom vårt hjem. Men det var ingen tvil om at han allerede hadde forlatt oss før vi våknet. Grunnen til at de likevel forsøkte, var ønsketenking fra de involverte og et desperat håp om at det likevel var et barneliv å redde, istedet for å miste.

Vi ble gravide med lillebror 6 mnd etter at Mathias forlot oss. Lillebror ble født i februar-09 og vi fikk, som lovt, med oss pustealarm hjem. Med en sånn pustealarm følger det et obligatorisk kurs i førstehjelp. Ikke for det, jeg hadde krevd førstehjelp selv om jeg ikke skulle hatt en sånn alarm.
Kurset tok rundt 30-45 min, og det var kun fordi jeg hadde en del vonde reaksjoner underveis. Situasjonen var så lik den jeg sto oppi for over 1 år siden.
Flere ganger underveis, og etter, slo det meg at dette burde være et tilbud for alle. Og jeg tenkte mye på hvor lett det kunne gjennomføres. Mødre og fedre kunne blitt samlet i grupper på rundt 3-5 par og fått gjennomgå dette kurset på rundt 15-20 minutter, og litt ekstra tid til spørsmål etterpå.
Ca 30 minutter kanskje?
30 minutter som kan redde et barneliv hvis uhellet er ute!

Dette kvernet i hodet mitt lenge før noen endelig ga meg en dytt i baken på et mammaforum jeg er medlem på. I en av våre diskusjonstråder utrykte de andre mødrene gang på gang frykt for sine små, og ingen av dem hadde anelse hva de skulle gjøre om det verst tenkelige skulle skje.
Jeg raste mang en gang over hvorfor ikke dette var et generelt tilbud. Hvorfor skal man miste et barn før man får tilgang på det beste helsenorge har å tilby? Noen burde starte en underskriftskampanje på dette, sa noen. En annen mamma hang seg på og utfordret meg til å starte den. Halvt i spøk, halvt alvor.
Jeg grep utfordringen med strake armer. Og jo mer jeg tenkte på det, jo mer fornuftig ble det å opprette en kampanje.
I tillegg tenkte jeg at den erfaringen jeg har fra å miste Mathias, kunne gi kampanjen den tyngden den trenger for å føre til et vedtak.
Et annet heftig dytt i baken var en episode vi hadde med Sebastian før påske, der han fikk en slimansamling i halsen og holdt på å kveles. Jeg brukte kunnskapen min og klarte å holde liv i ham til ambulansen kom. Han kviknet til på vei til sykehuset og fikk ingen mén fra episoden. Vi var en natt på sykehuset for observasjon, og så dro vi hjem igjen. Den episoden viste meg hvor viktig det førstehjelpskurset jeg fikk er.

Jeg startet kampanjen min inne på www.underskrift.no, og postet innlegg på alle forum jeg er medlem på. I tillegg lagde jeg en "kjedemail" som jeg sendte til alle på adresselista mi med beskjed om å sende videre. Selv er jeg ikke på Facebook, Twitter eller Nettby, men jeg fikk alle kjente og kjære til å poste kampanjen inne på de forskjellige sidene sine også.
Så kontaktet jeg diverse aviser med spørsmål om de ville dekke saken. Trønder-Avisa og VG bet på og lagde hver sin reportasje om kampanjen og bakgrunnen. Dette førte igjen til at Adresseavisa, Radio Adressa og Allers tok kontakt og ba om intervjuer. Adresseavisa lagde en liten sak på nett og Radio Adressa kjørte et intervju på lufta som gikk hver halvtime den dagen og et par ganger dagen etter. Allers har lagd en mer omfattende reportasje som handler mer om hva som skjedde med Mathias, og så er underskriftskampanjen nevnt på slutten som en naturlig del av dette. Den reportasjen har ikke gått i trykken ennå, men kommer om noen uker.
All PR'en ga ringvirkninger og underskriftsantallet har nå kommet opp i over 2700 signaturer. I tillegg har mange blogget om kampanjen min, og når jeg nå søker på navnet mitt i Google, popper det opp alskens skriblerier om kampanjen. Jeg er utrolig stolt av meg selv.
Jeg sendte også en mail til helseministeren (som så klart ble fanget opp av postsystemet i helsedirektoratet og besvart av noen heeeelt andre enn Bjarne Håkon Hanssen... Han leser jo ikke sånne saker selv).

For et par uker siden mottok jeg et svarbrev fra Det kongelige Helse- og Omsorgsdepartementet der det sto at DHO ber Helsedirektoratet om å ta saken opp til vurdering. Så nå venter jeg på dom fra dem.
Om de avslår saken, gir jeg meg ikke av den grunn, men fortsetter å kontakte medier for å få blest om saken. Så prøver jeg på nytt igjen når kampanjen har fått fler underskrifter.
Slik kommer jeg til å fortsette til dette blir vedtatt.

Dette er altså hjertebarnet mitt. Og jeg er så klart tilgjengelig for alle slags spørsmål og lignende. Liker å hjelpe, så bare spør. Og har du gode tips og råd, så tar jeg gjerne i mot det også.

Linn

Edit: Kan være lurt å legge ved en link til kampanjen også.
Skriv gjerne under: http://www.underskrift.no/vis.asp?kampanje=2138

En sterk historie, og et mareritt aa oppleve som foreldre. Jeg setter pris paa Linns engasjement og haaper vi blir oppdatert underveis.

I dag fikk jeg mail fra Allers med beskjed om at reportasjen er med i bladet som kommer ut på mandag 27.juli.

Linn skrev:I dag fikk jeg mail fra Allers med beskjed om at reportasjen er med i bladet som kommer ut på mandag 27.juli.

Så gøy! Den vil jeg gjerne lese!

Jeg vil bare legge ut en artikkel Mammanett, min samarbeidspartner, har skrevet om Linn:

http://mammanett.no/aktuelt/krever_foerstehjelpsopplaering_til_nybakte_foreldre